FUNerals dagbok

FUNerals dagbok

Øreorgasmer og ekstase!

MuzakPosted by FUNeral 15 Jul, 2009 07:06:31

Da var Norway Rock over, og det ble en opplevelse jeg aldri vil glemme. Reiste alene til festivalen, og fikk en opplevelse beyond mine skyhøye forventninger!

Ankomstdagen:

Jeg ankom Kvinesdal tidlig på kvelden, etter å ha slått følge med noen folk jeg traff på flyplassen. Det fine med å reise på konserter, er at likesinnede er lette å oppdage. Fikk satt opp teltet i godværet, og satte meg ute i sola. Det tok ikke mange timene før man hadde fått selskap ved teltet: En meeeeget snakkesalig svenske slo seg ned ved teltet mitt, og det gikk ikke lange tida før jeg var omgitt av svensker O.o

Folket var meget trivelig, og etter noen pils i sola, trakk vi over til deres leir. Det ble en sen kveld med mye latter, et interessant bekjentskap, og -vips- var man ikke alene på festivalen lengre;) Resten av festivaltiden ble tilbragt i "Camp SS".

"Svensk-campen" fikk endel oppmerksomhet, bl.a. fra media, og fikk sitt bilde i lokalavisa!

Her er mannen jeg våknet med dagen etter O.o


Så var det duket for konserter! Du ville helvete. Udo. Doro. Manowar. Testament. W.A.S.P.. Seriøst!

Udo var en gud på scenen. Riktig nok en sint liten pølsetysker av en gud, men like fullt en gud! Metal Heart, Balls to the Wall, They want War... Kan man ønske mer? Og man ble ikke mindre fornøyd når trommestikka til Francesco omtrent landa i fanget mitt!

Doro rocka scenen hardt og brutalt, som alltid! Med låter som All we are, I rule the Ruins, Burning the Witches, True as Steel, Für Immer, Hellbound og ellers absolutt alt en kunne drømme om å få høre, i tillegg til Priests " Breaking the Law" som bonus, var det bare å bite seg i leppa og holde tårene tilbake. Det er hardt å være metal!

Nightwish overså vi totalt. Jeg mener...Hvis jeg vil høre country, så drar jeg på country-festival. Blæh.

Arch Enemy er en fryd live, for både ører og øyne. At noe så rått og brutalt kan komme ut av kjeften på noe så lite og blondt er vanvittig. Angela er og blir rå! Bøsere dame finner du faen ikke. Arch er et band man aldri blir lei av å se live.

Sonata Arctica kjørte en flott konsert, med bl.a. Black Sheep, Replica og Full Moon. Tony og Elias gliste fra øre til øre under hele konserten, noe som raskt smittet over på publikum. For la oss være ærlige: Smilende finner er ikke akkurat hverdagskost!

In Flames er gode på scenen, og med så mye fyr og flammer MÅ man jo bare være fornøyd! Det var dog ganske tydelig at bandet appellerte mest til de noe yngre/villere blant metalfolket, for trykket blant publikum, spesielt skinheads'a, tok helt av, og man fikk til tider mer følelsen av å sitte i båt i storm, enn å stå på konsert!

Mustach hadde jeg aldri hørt om, og husker derfor ikke så mye av musikken, annet enn at den var helt grei. Livet på scenen, de hysterisk morsomme kommentarene til vokalisten og hans kontakt med publikum derimot, var meget underholdende.

Satyricon var en höjdare for min del, siden dette i utgangspunktet ikke er heeelt min type metal. Men fy faen for en konsert! Helt ærlig må jeg si at jeg synes gutta funker bedre live enn på plate! Black Crow on a Tombstone, Mother North og Now, Diabolical pumpet liv i publikum, og jeg sto med et stort glis under hele konserten.

Testament var helt jævla fantastiske! Mannen er konge på scenen, og jeg var i ekstase fra begynnelse til slutt! Og når man attpåtil fikk kasta et plekter rett i nevene, var man mer enn fornøyd.

W.A.S.P. Jeg kan for helvete ikke tro at JEG har sett WASP live! Blackie rocker som aldri før, og jeg må bare innrømme at mannen imponerer stort. Han hadde på seg den weirdeste oufit'en EVER! O.o Hva faen! De av oss som ikke har fått 'æren' av å bli pløyd av mannen, kunne konstatere at utstyret absolutt var på plass. Ingenting er som kjønnsorganer som spretter opp og ned i en übertrang tights!

Det var en stor skuffelse at de ikke kjørte Fuck like a Beast, men hva faen. Med Wild Child, I wanna be Somebody, Take me up, L.O.V.E. Machine, On your Knees, Blind in Texas, The Manimal, og også The Idol, forsvant skuffelsen raskt!

Holyhell. Hva skal man si? Joda, pen dame, struttepupper og...vel, det var vel det. Det ble raskt tydelig at de ikke hørte helt hjemme her, men når Manowar har "krevet" at de skal spille, så blir det sånn.

Manowar LEVERTE! Du store allhelvetes verden de leverte! Selv om konserten (i kjent stil) bestod av litt for mye prat, kjørte de det meste av hva en fan kan ønske seg. Konserten var ekslusiv i Skandinavia, noe som trakk våre naboer over grensene. Det ble pupper, utdeling av signert gitar, MYE lyd og ellers alt man kan forvente av Manowar.

Joey inviterte ordføreren i Kvinesdal opp på scenen for å takke 'the metal mayor' for deres engasjement. Her snakker vi en ordfører ikke ulik Kristen Gislefoss, uten engelskkunnskaper og med verdens tynneste stemme.

Etterhvert heiv Joey seg til på norsk og proklamerte:
"Vi..viking..krigere..skal..ikke..forlate..denne..festival..
før..hver..eneste..øl..er..drukket..og..hver..
eneste..jente..er..knullet!"
Nuff said!

Til slutt fikk ildsjelene bak NRF det de virkelig fortjente av Joey: Manowars egne Balls of Steel: "For having the balls to bring Manowar to Norway: The Balls of Steel!"

Jeg bestemte meg for å dra på NRF pga den helt sinnsyke line-up'en. Jeg har alltid vært lettere skeptisk til festivaler, pga alt som følger med: totalkaos på ei slette fylt med gjørme, spy, dritt og urin. Gleden var derfor stor når man kom fram og så at dette skulle bli en annerledes festival! All ære til NRF-crewet, som virkelig har tenkt gjennom ting! Her får man utdelt et felt på sletta, som man selv har ansvar for å holde ryddig (etter festivalstandard, vel og merke). Firhjulinger kjørte rundt under hele festivalen, og samlet opp søppelsekkene vi fylte, og delte ut nye. Jeg tror til og med de som i utgangspunktet var negative og skeptiske til en "ryddig" festival, syntes dette var ei muchos behagelig og fin ordning.



  • Comments(0)//www.funeral.li/#post13