FUNerals dagbok

FUNerals dagbok

Internasjonal krabbeaften (og en hyggelig overraskelse)

BesøkendePosted by FUNeral 03 Jul, 2010 15:56:22
I går kveld var det duket for en herlig krabbeaften med gamle og nye bekjentskaper. Man føler seg ganske priviligert når man har fryseren full av kongekrabbe, og vet at denne selges for opp til 500 kr per kilo på det europeiske markedet!
Rundt bordet hadde vi gjester fra Tyskland, Makedonia, Norge, Finland og Italia/Sverige. Flere av disse hadde aldri smakt kongekrabbe før, og utfra stillheten og glisene å bedømme, falt den i smak. Vi åt til det ikke var plass til mer, og fortsatte kvelden med god musikk, alkohyler i glasset og godt humør^^, Latteren satt løst, og det ble langt på natt før de siste gjestene gikk. En meget vellykket aften!

I tillegg fikk jeg meg en gledelig overraskelse! Jeg skulle titte inn til Adora, for å se hvordan det gikk med henne. Tidligere på dagen hadde jeg nemlig lagt merke til at hun hadde spunnet en seng, og klemt seg mot glasset. Ettersom jeg har satt meg godt inn i tarantellhold, skjønte jeg at det var hamskifte på gang. Og naturlig nok, god matmor som jeg er, var jeg bekymret for krabaten. Taranteller behøver høy fuktighet, minst mulig forstyrrelse og høy temperatur mens dette pågår, og det hele er en utmattende opplevelse for dyret. Hvordan skulle dette gå? Skulle jeg avlyse festen? O.o

Men med forståelsesfulle gjester og et tildekket og godt fuktet bur, tenkte jeg at det måtte gå bra. Rundt kl 0030 kunne en overivrig matmor konstatere at alt hadde gått fint, og observere nydelige Adora i nytt ham =D Min første hamskifteopplevelse er overstått, og forhåpentligvis vil nervene være under kontroll til neste år, når hun igjen skal skifte.
Det ser ganske spesielt ut når det plutselig er TO Adora'er i buret! Lillebror var innom nå nettopp, og han skjønte ikke hva som var hva XD
For ordens skyld: Hammet ligger til venstre, 'nye' Adora til høyre^^,

  • Comments(0)//www.funeral.li/#post47

Et hyggelig gjensyn

BesøkendePosted by FUNeral 23 Jun, 2010 16:01:10
I går kveld ankom Sarathy Gamvik. Vi har ikke sett hverandre siden han flyttet fra Gamvik for mange, mange år siden. Sarathy og hans to søsken kom til Gamvik fra Sri Lanka sammen med sine foreldre tidlig på 90-tallet og gikk på skolen her i noen år før de flyttet til Oslo.

Det var spesielt å plutselig høre ham prate kav søring; sist jeg prata med ham kunne han knapt norsk! Det ble mye mimring og latter fra våre barneår. Selvsagt måtte vi også på sightseeing i bygda, og Sarathy ble, som man alltid blir når man ikke har sett et sted med voksenøyne enda, overrasket over hvor lite stedet faktisk var.

Vel hjemme ville jeg vise ham hvor utrolig flott utsikt jeg har over havna. Jeg fortalte ivrig om hvor deilig det var å stå opp hver morgen og kikke utover Barentshavet med nybrygget kaffe i hånda og stillhet i bygda. Han var tydelig preget av bytilværelsen, og overraskende lite imponert. Etter et øyeblikks usikker stillhet fra hans kant, kom dette: "Hvorfor er det ingen som rydder opp?". Jeg satt som et spørsmålstegn, og forstod ikke hva han siktet til. Vi bor i ren natur, med vilt hav utenfor vinduet. Jeg har ennå til gode å finne bedre utsikt.
"Rydder opp..?" Spurte jeg, og tittet ut for å se om noe var skylt i land. "Ja, det ser jo så stygt ut med alt det brune som ligger strødd utover." Omg. Jeg begynte selvfølgelig å le! "Det er jo TANG!" utbrøt jeg lattermildt, og ventet på at han skulle le av sin egen dumhet. Men neida... "Tang...?" Også fulgte noen spørsmål om hva det gjorde på land, hvorfor han aldri hadde sett det andre steder, og at han mente å huske at vannet var høyere oppe når han bodde her.

Sukk... "Kjære deg. Her på jorda har vi noe som heter "flo" og noe som heter "fjære". Når månen...."

Hahahaha, passe spesielt å forklare konseptet flo og fjære til en voksen mann! Han var tydelig imponert over dette rare fenomenet, og det kan jeg jo skjønne! "Månen, denne rare, reflekterende klumpen på himmelen, bestemmer over livet her på jorda, og det finner jeg ut NÅ?!"

Mind=blown.

  • Comments(0)//www.funeral.li/#post44